Familien vokser

For snart fem år siden møtte jeg Filip. Det var vel det jeg forestilte meg minst i denne verden på akkurat det tidspunktet, at jeg skulle møte en gutt fra Sverige, på Joe&The Juice i Bogstadveien og bli styrtforelsket.

Men, noe av det fine med livet er vel kanskje det at ting ofte ikke blir helt som man tenker seg. At det er vanskelig å spå framtiden, selvom det og er skummelt, at alt er uforutsigbart. Skummelt, og spennende om hverandre.

Jeg levde et liv med stort fokus på meg selv, min karriere og mine tanker om hva jeg skulle få til. Familieliv lå ikke så høyt på den tankelisten, av den enkle grunn at det var veldig fjernt fra livet jeg levde.

Fem år senere er jeg forlovet, og bor med mann, barn og hund. I en bygård på St.Hanshaugen, og det meste av hverdagen min handler ikke om meg selv. En dag skal jeg få litt mer tid til meg og mitt, men familien min vil nok alltid være min prioritering nummer en.

Lesekrok for de få, dyrebare stille stundene

Og nå, nå blir vi ennå flere. For om kun fire måneder kommer det en ny baby inn i gjengen. Et nytt lite menneske som skal utvikle seg, ha meninger og en personlighet – og som på null komma niks vil ta plass i stua vår som den mest selvfølgelige tingen i verden.

Det er sprøtt, fint, overveldende og deilig. Om hverandre.

Å være gravid bringer med seg mange tanker – i alle fall hos meg.

Om livet i sin helhet, om prioriteringer, om tiden vi har, og hvordan man skal få alt til å være fint, ikke stressende, ikke for slitsomt. – Hvordan man kan bevare det man satte pris på før barna kom inn i livet, samtidig som alt naturligvis blir helt annerledes.

For annerledes betyr ikke dårligere. Det betyr bare annerledes. Og av erfaring merker jeg at mye handler om hvordan man tenker. Om perspektivet man har på hverdagen. Lar jeg stress, lite søvn og logistikk ta over – eller ser jeg opp og ut.

Å inkludere barn i det som ikke nødvendigvis er det mest typiske, som å for eksempel sette seg på en restaurant hele familien, ta en pizza og et glass vin en torsdag ettermiddag, midt i uka en kald februardag.

Serviset vi liker best er alltid tilgjengelig, for god mat og drikke morgen og kveld. Får se hvor lenge det varer med to små bråkmakere i heimen.

Om fire måneder er vi fire (fem). Om fire måneder er jeg tobarnsmamma, og gjør i alle fall mitt til å hjelpe Erna å opprettholde velferdssamfunnet. Hehe. Om fire måneder vil det bli ennå mer kaos, ennå mer lyder, ennå flere bleier, ennå mindre søvn, ennå mer kos, ennå mer latter, ennå mere følelser. Bring it on.

5 comments

  1. Så hyggelig! Gratulerer så mye til alle tre (fire)! 🙂

    1. Tusen takk <3 🙂

    1. Tusen takk <3

    2. Tusen takk Jeanett <3

Leave a Reply