Gammel kjærlighet

I blant drømmer jeg om en litt annen tid. En tid uten sosiale medier, og kanskje internettet- som gjør verden så bitteliten, og alt tilgjengelig. Det virker kanskje paradoksalt med tanke på at vi har en blogg, på nettet. Men det er bare så mye ved tiden før som tiltaler meg, mest av alt tilstedeværelsen. Og det at man brukte tid i hverdagen på små sysler slik at ting ikke ble så selvfølgelige som det er idag, hvor alt kan gjøres elektronisk på et blunk.

Men, vi lever i denne tiden og det er mye fint med den og, såklart. Det gjelder bare å finne sin måte å leve på, sitt forhold til for eksempel sosiale medier og lage noen regler for seg selv som funker. Man vil jo eie telefonen sin, ikke tvert imot. 

En ting vi elsker både Filip og jeg er gamle skatter, som man finner i bruktbutikker og på loppemarked. Det er så fint å kunne gi en ting nytt liv, å vite at det ligger en historie bak det du har kjøpt, i motsetning til å vite det er masseprodusert. For ikke å snakke om at det føles så bra, å bruke gammelt istedenfor å kjøpe nytt. Det gjelder jo både klær, møbler og ting. Man bærer videre på en historie. 

Da vi var i Sverige i sommer kom vi over to små steder som solgte gamle ting, da vi var på tur nede ved havet sammen med foreldrene våre. Jeg elsker den type butikker; det ene stedet var det en gammel mann som drev, han hadde cafe og kiosk i en bod, og bak huset var det antikvitetsbutikk; fullt opp av alt mulig rusk og rask. Det var nesten så mye at man ikke fikk øye på noe, men jeg spottet raskt en samling med gamle kaffekverner. Glem den elektroniske kvernen som maler bønnene dine; hva er vel mer romantisk en å stå opp om morgenen og kverne kaffebønner til kaffen din? Det har jeg alltid gjort hjemme hos mamma, der hun har en lignende. Nå har vi fått vår egen! Filip valgte ut den mest klassiske, i lys gult og grønt. Og hver morgen maler han kaffebønner til kaffen vår. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mamma fant en rød tekanne i messing og stål. Hun elsker rødt, og den passer perfekt her på hytta. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter besøket hos antikvitetshandleren gikk vi 200 meter opp i gata hvor det var en dame som hadde loppis i garasjen sin. Det var et gammelt dødsbo etter foreldre hennes, og der, midt blant forskjellige krims og krams fant jeg fire helt nydelige vinglass til 5 kr stk.  De hadde tilhørt hennes bestefar, og kanskje oldeforeldrene. Jeg har lenge ønsket meg noen litt små, fine glass som funker både til rød og hvitvin, og jeg elsker at glasset kjennes tykt og matt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så, i vår moderne tid er det kanskje et ennå større behov for håndfaste ting, for å veie opp for allt det digitale som er rundt oss.

Leave a Reply