Vår lille Bötteknott fyller 1 år

DSC00563

Jeg vokste opp med hund. Den hunden nærmest skrek jeg meg til da jeg var 12 år og foreldrene mine skilte seg. Jeg skrev med leppestift over hele vinduet på soverommet mitt: “Jeg vil ha en hund”. Også fikk vi en hund. Ikke bare som et plaster på såret men fordi mamma også lenge hadde tenkt det kunne være fint med en firbent venn i huset. Emma kom på julaften, verdens søteste golden retriever. Og hun ble hos oss, i 17 år. Langt på overtid, men jeg tror det var fordi hun var elsket. Og fordi hun elsket grønnsaker. Navnet hennes tatoverte jeg på armen og jeg blir glad hver gang jeg ser på det.

Da Filip nevnte at vi kanskje skulle få oss hund ble jeg først overrasket fordi jeg ikke hadde tenkt noe på den muligheten når det bare var meg. Men så begynte vi å snakke mer seriøst om det, vi fant ut at det isåfall skulle være en fransk bulldog, og til slutt ble det alvor; vi sjekket Finn 2 ganger om dagen for å finne vår frenchie; eller bøtteknott som vi kalte dem. Så fant Filip henne en dag i april ifjor, en liten hvit klump med et sort øye. Vi var solgt og 14 mai hentet vi Bötte på en bensinstasjon i Sverige. Hennes første møte med Norge var 17 mai, kaos, musikk og mennesker. Men hun var så liten at hun bare lå inne i jakken min hele dagen, og var helt rolig. Siden har hun vært sammen med oss, nesten hver dag , og blitt en naturlig del av vår lille familie.

DSC00436 DSC00459DSC00471
Det er et ansvar å ha hund. Man har en man må ta hensyn til, og alltid passe på. Men det er fint å ha litt ansvar. Dessuten gir de deg en glede, en hengiven kjærlighet og en trofasthet, som ikke kan sammenlignes med så mye annet.

I dag fyller hun 1 år, og det har vi feiret der hun trives aller best. Hjemme foran peisen, ute i skogen og ved havet. Vi gikk en lang tur på Bygdøy når regnet hadde stoppet og himmelen klarnet opp med et stemningsfylt lys

DSC00451 DSC00553DSC00605DSC00580DSC00697

Leave a Reply