Villa Faraldi

I skrivende stund sitter vi på en liten marmortrapp som går fra leiligheten vi bor i og ned på den bittelille gaten som snirkler seg opp gjennom byen Villa Faraldi.

Villa Faraldi ligger nord i Italia, en halvannen times biltur fra Nice. Den er akkurat så liten som de minste italienske landsbyene man kan tenke seg, og uendelig vakker.

Italia vet hva vakkert er, med det upretensiøse, tilfeldige, til tider nesten rotete og skitne, men allikavel romantiske og naturlige. Dette bærer disse landsbyene bærer preg av. Brostein, mur, planter og blomster om hverandre. Skjeve trapper, skjeve vinduer, små rare krokete gater, takterrasser i alle mulige størrelser og former. Og fargene. Farger som gjør at du tenker du vil hjem å male ditt eget hjem i aprikos, skittenrosa, lysegult og eggehvitt fra topp til tå.

Ingenting virker anstrengt i den italienske atmosfæren som hviler i disse byene, og kanskje er det derfor man slapper så godt av når man er på steder som dette.

Det er noe med den italienske kulturen som tiltrekker meg og oss mer enn noe annet, og hadde jeg ikke vært så hjemmekjær ville jeg flyttet hit sporenstraks. Jeg håper vi en dag har råd til et lite hus her i alle fall.

I går hadde jeg bursdag, og da bestemte vi oss for å feire den med middag oppe på takterrassen til vennene våre som bor på andre siden av gaten for oss. Vi handlet inn alt vi kunne drømme om i en delikatesse butikk nede i byen; parmaskinke, salami, salt mandelsmør med olivenolje, oliven og pesto. Pecorino ost med tørket rosmarin, en flytende blåmuggost (så god at du skjønner hvordan blåmuggost egentlig bør smake) og en lokal ferskost som minnet om en skarp variant av ricotta. Foccacia, brød, fersken og vin. Hele dette gildet kostet 450 kr, så det blir jo ennå mere stas når du faktisk føler du gjør et kupp samtidig som du ikke holder tilbake på noe du har lyst på.

Vi fikk en veldig fin kveld der oppe på taket, og beviste for oss selv nok en gang at det ikke alltid er best å gå ut for å spise, man kan lage det svært hyggelig hjemme og. Selvfølgelig godt hjulpet av det lille italienske taket.

 

Leave a Reply